Dompap
Kjent og triveleg type som er hos oss heile vinteren. Markerer seg særleg i fuglebandet ved juletider, og derfor delvis kalla ”julfuggel’n”. Dompap i nek må vel vera eitt av dei aller mest brukte julekortmotiva. Namnet dompap er som så mange andre ord innlånt frå lågtysk, og det er pgså brukt i dansk. Eit anna namn som kan kaste språkleg lys over dette, er domherre, brukt f.eks. i Nordli (og her kanskje innkomme frå svensk). Dompap og domherre betyr faktisk akkurat det same, -papp som i pave, og fjørdrakta minner om drakta til ein domherre – medlem av domkapitlet, samling el råd av geistlege ved ei katolsk domkjerke.
Fleire av namna på dompapen kan også vera brukt om andre fuglar, slik som snøfugl. Om dompap er dette registrert frå Suldal pluss eit par plassar på Nordmøre og i Trøndelag.
Ein del namn viser til den sterkt raude halsen og undersida hos hannen: Blodfink(e) i eit par ordsamlingar frå tidleg 1800-tal, blodmige (Vest-Telemark, Sunnhordland, Sogn – også om andre fuglar; det var folketru at slike fuglar forårsaka blod i pisset til krøtter), raudstert (Stavanger, Sparbu). Folkeminnesamlaren Karl Braset noterte også «raukjølk» (raudkjelke) om dompapen, dette er elles meir brukt om raudstrupe.
I Hardanger har dompapen fått namnet Palmtjuv (til palm ‘rakle’), fordi han tek blomsterknoppane på frukttrea. Klumpenebb er oppgitt frå Søndre Land.